Når lærere lærer - Dagbladet.no - kultur

Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?

Highlighted by jaoverla

Er det slik at etter- og videreutdanning nødvendigvis fører til at våre lærere blir bedre i jobben sin? Hva skal til for at etter- og videreutdanning skal føre til læring og utvikling? Hva skal innholdet i etter- og videreutdanningen være? Hvem skal bestemme innholdet? Hvordan skal etter- og videreutdanningen organiseres? Spørsmålene er mange, og for å kunne svare på noen av dem, kan det først være hensiktsmessig å stoppe opp og reflektere over læring. Hvordan lærer vi egentlig?

Highlighted by jaoverla

Vi har ikke «direct access to the brain», og vi kan derfor heller ikke vite nøyaktig hvordan læring skjer. Grovt sett kan vi si at det tre ulike teoretiske perspektiver på dette. Et perspektiv legger vekt på miljøets betydning for læring. Her blir individets egne, individuelle forutsetninger tonet ned. Det som er viktig her er det som blir påført oss/puttet inn i oss utenfra. Kanskje er det innenfor dette perspektivet det sterke kravet om etter- og videreutdanning av lærere kan plasseres? Alt blir bedre bare lærerne får mer skolering! Dette perspektivet på læring blir omtalt som positivistisk. Det andre perspektivet på læring befinner seg i den motsatte ytterlighet. Her blir individets individuelle og medfødte evner vektlagt, og det er disse som er avgjørende for individets læring. Perspektivet blir omtalt som kognitivistisk. Disse to perspektivene representerer to ytterligheter i synet på læring. Begge er imidlertid reduksjonistiske i den forstand at det første, positivistiske perspektivet utelukker individuelle forutsetninger, og det andre, det kognitivistiske, utelukker miljøets betydning for læring, kategorisk betraktet. Det tredje perspektivet på læring blir omtalt som konstruktivistisk. Her tenkes det ikke enten miljø eller individ, i stedet vektlegges både miljø og individ i læringsprosessene. Ikke individ og miljø isolert og slik hver for seg, men i kontinuerlig samspill. Budskapet her er at læring og utvikling skjer i ulike sosiale og kulturelle settinger i møter mellom mennesker.

Highlighted by jeanberg

Det tredje perspektivet på læring blir omtalt som konstruktivistisk. Her tenkes det ikke enten miljø eller individ, i stedet vektlegges både miljø og individ i læringsprosessene. Ikke individ og miljø isolert og slik hver for seg, men i kontinuerlig samspill. Budskapet her er at læring og utvikling skjer i ulike sosiale og kulturelle settinger i møter mellom mennesker.

Highlighted by jaoverla

Vår erfaring tilsier at temaer eller problemstillinger som kommer «utenfra» eller «ovenfra» ikke finner fotfeste, og at pålagt arbeid med disse er bortkastet tid og ressurser. Konsekvensene av vårt innspill blir at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i læreres erfarte og opplevde behov i deres spesifikke kontekst, og at etter- og videreutdanningen skjer i møtet mellom lærere og forskere. Vi vil igjen presisere at utgangspunktet for hele debatten er elevenes læring. Dersom vi identifiserer oss med ideen om at lærere er viktige for elevenes læring i skolen, må vi sannsynligvis tenke nytt og annerledes når det gjelder etter- og videreutdanning.

Highlighted by jaoverla